-
1 hunderæd
[hunə,räð] adj. =, -eстрашно боязливый, очень трусливый -
2 røde hunder
subst. (medisin) German measles, rose rash, roseola, scarlet rash -
3 hund
-en, -er1) собака, пёсden store (lille) hund — астр. созвездие Большого (Малого) Пса
mange hunder er harens død — погов. многим с одним легко справиться
der ligger hunden begravet — погов. вот где собака зарыта
gale hunder får revet skinn — погов. сама себя раба бьёт, коли нечисто жнёт
de hunder som gjør biter ikke — погов. бойся не той собаки, которая лает, а бойся той, которая молча кусает
2) разг. собака, скотина (ругательство)3) røde hunder мед. краснухаgå i hundene — разг. опуститься, пропасть, погибнуть (о человеке)
være en hund etter noe — быть страстным любителем чего-л., быть охотником до чего-л.
-
4 cast
past tense, past participle; see castform--------kastIsubst. \/kɑːst\/1) avstøpning, avtrykk2) form, støpeform3) gips(bandasje)4) kast5) kast, utlegging, utkasting6) dusk (på fiskestang)7) utseende, fremtoning, legning, preg, type8) anlegg, støpning9) anstrøk, skjær, snev, tone10) regning, addisjon11) skjelingcast of features ansiktstrekkcast of fortune slump, sammentreffcast of mind mentalitet, sinnsmessig legninga cast of the dice et terningkasthave a cast in one's eye skjele (på ett øye)plaster cast ( medisin) gipsbandasje, gipsIIsubst. \/kɑːst\/(film, teater) rollebesetning, ensemblethe cast de medvirkende, de som er med, rollelistenIII1) ( også overført) kaste2) støpe, ta avstøpning av3) ( overført) skape, forme4) kaste, fiske med kastesluk5) ( sjøfart) kaste anker6) ( om stemme(givning)) registrere7) felle, slippe, miste, skifte, kaste av seg8) ordne, stille opp, arrangere9) forkaste, kassere, avskjedige12) legge sammen, (be)regne, addere13) ( veterinærfag) kaste15) ( også overført) kaste fra seg, vrake16) ( om treverk e.l.) slå seg, kaste segbe cast away lide skibbruddbe cast down være nedslått, være motfallen, være oppgittcast about lete, søke, se seg om etter, spekulere påcast about for forsøke å komme på, lete ettercast a net legge ut garnse ➢ imputationcast a shoe ( om hest) miste en skocast aside kaste bort, kassere, forkaste, vrake, legge bort, kaste vrak påcast away kaste bort, sløse bort, forspillecast back gå tilbake, vende tilbakecast figures adderecast in one's lot with slå seg sammen med, gjøre felles sak med noencast into the shade stille i skyggencast off kaste bort, kassere, legge av forlate, overgi, forstøte, slå hånden av ( jakt) slippe løs ( typografi) omfangsberegne ( sjøfart) kaste loss ( om strikking) felle avcast on ( om strikking) legge oppcast one's vote avgi stemmecast out fordrive, drive ut, drive bortcast up dukke opp rulle (med øynene) ( gammeldags) legge sammen, regne ut satsprisIVverb \/kɑːst\/ (film, teater)1) tildele en rolle2) besette en rollecast the parts besette rollene i et stykke, sette opp rollelisten -
5 German measles
-
6 hark
verb \/hɑːk\/( poetisk) lytte, hørehark at him! ( hverdagslig) hør (på ham)!hark back ( om hunder) snu, vende tilbake ( overført) komme tilbake, vende tilbake (til utgangspunktet for en samtale e.l.)hark back! kom tilbake!, kom hit! (til hunder som er kommet på et galt spor)hark back to mane frem, tenke tilbake tilhark to lytte til, høre på -
7 hunt
1. verb1) (to chase (animals etc) for food or for sport: He spent the whole day hunting (deer).) gå på jakt2) (to pursue or drive out: The murderer was hunted from town to town.) jage (etter)2. noun1) (the act of hunting animals etc: a tiger hunt.) jakt2) (a search: I'll have a hunt for that lost necklace.) leting, ettersøking•- hunter- hunting
- huntsman
- hunt down
- hunt for
- hunt high and low
- hunt outjaktIsubst. \/hʌnt\/1) jakt2) ( spesielt britisk) parforcejakt (revejakt til hest med hunder som dreper reven)3) leting, jakt4) jaktselskap, jaktklubb5) jaktområde, jaktmark6) forklaring: regelmessig gjentatt mønster i klokkespillbe on the hunt for være på jakt etter, lete etter, være på utkikk etterIIverb \/hʌnt\/1) jage, jakte (på), gå på jaktjage tiger, gå på tigerjakt2) drive, jage3) være på jakt etter, være på leting etter, lete etter, være på utkikk etter4) avsøke, gjennomsøke, finkjemme (område etter vilt)5) ( spesielt britisk) drive parforcejakt (med hunder og hester)det er en gammel engelsk tradisjon å gå på revejakt, det er en gammel engelsk tradisjon å drive parforcejakt på rev6) (britisk, om hest eller hund) bruke til jakt, benytte i jakt7) ( om maskin) hoppe, gå ujevnt, vibrere for mye8) ( klokkespill) forklaring: skifte mønster i et vekselspillgo (out) hunting dra (ut) på jakt, dra (ut) og jaktehunt big game jage storvilt, gå på storviltjakthunt down jage og fange, forfølge og fange, spore oppsnuse opp, spore opphunt for something jakte på noe, være på jakt etter noe lete etter noe, være på jakt etter noebe (out) hunting være (ute) på jakthunt somebody away drive noen bort, jage noen bort forfølge noenhunt something out of drive noe bort fra, jage noe bort frahunt the slipper ( lek) forklaring: en slags barnelek hvor man sitter i ring og sender en tøffel rundt, bak ryggen til deltagerne, og en person i midten skal gjette hvor den erhunt the thimble ( lek) ta den ring og la den vandre -
8 tally-ho
-
9 yoicks
-
10 kobbel
lead, leash* * *subst. pack subst. [hester, kveg] string subst. [ to hunder] couple subst. [ tre hunder] leash -
11 acute
ə'kju:t1) ((of a disease etc) severe but not lasting very long: They think his illness is acute rather than chronic.) akutt2) (very great: There is an acute shortage of teachers.) akutt, alvorlig3) (quick-witted: As a businessman, he's very acute.) skarp(sindig)4) ((of the senses) keen: acute hearing.) fin, skarp5) (high, shrill s high sound.)•- acutely
- acutenessintens--------kvass--------ram--------skarpadj. \/əˈkjuːt\/1) ( om instrumenter) spiss, skarp2) ( geometri) spiss3) ( om følelser) heftig, sterk, intens4) ( om lyd) høy, skjærende, gjennomtrengende5) skarpsindig, skarp6) ( om sykdom) akutt7) alvorlig, akutt8) ( fonetikk) akutt, trykksterk -
12 bait
beit 1. noun(food used to attract fish, animals etc which one wishes to catch, kill etc: Before he went fishing he dug up some worms for bait.) agn, lokkemat2. verb(to put bait on or in (a hook, trap etc): He baited the mousetrap with cheese.) sette agn på, sette ut lokkematagn--------lokkemat--------åteIsubst. \/beɪt\/1) agn, lokkemat2) ( overført) lokkemiddelrise to\/swallow the bait ( også overført) bite på krokensnap at a bait ( også overført) nappe på en krok\/et agnIIverb \/beɪt\/1) plage (dyr)2) erte, tirre, forfølge3) sette agn (på krok)4) lokke5) ( foreldet) raste (under reise) -
13 bear-baiting
subst. \/ˈbeəˌbeɪtɪŋ\/( historisk) forklaring: en type underholdning der hunder slåss med en fanget bjørn, bjørnehissing -
14 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
15 brace
breis 1. noun1) (something that draws together and holds tightly: a brace to straighten teeth.) bøyle; tannregulering2) (a pair usually of game-birds: a brace of pheasants.) (fugle)par2. verb(to make (often oneself) firm or steady: He braced himself for the struggle.) manne/stramme seg opp- braces- bracingbinde--------parIsubst. \/breɪs\/1) spenne, krampe, bånd2) støtte, skråstøtte, (skrå)stiver, stag3) ( typografi) klamme, sammenfatningstegn4) hengerem, fjærrem5) ( sjøfart) bras6) ( samme i flertall) par (særlig om dyr som jages), kobbel (om hunder)braces bukseseler hengsler tannregulering (teknikk, også brace and bit) borvinde (med bor) ( medisin) skinne(r)IIverb \/breɪs\/1) binde rundt, binde sammen, dra til, trekke til2) spenne fast3) forsterke, styrke, støtte (også moralsk)4) ( sjøfart) brasebrace oneself against presse seg motbrace oneself (up) samle krefter, stålsette seg, ta seg sammen, stramme seg oppbrace one's feet against ta spenntak mot, spenne føttene motbrace up samle mot, ta seg sammen, stramme seg opp sette mot i, støtte (moralsk) ( hverdagslig) ta en styrkedråpe, styrke seg ( sjøfart) brase bidevind -
16 bull-baiting
subst. \/ˈbʊlˌbeɪtɪŋ\/( historisk) forklaring: sport hvor hunder ble hisset på okser -
17 burr
Isubst. \/bɜː\/1) summende\/durrende\/skrapende lyd2) ( språkvitenskap) skarring, skarrende 'r'3) ( mekanikk) grat, skarp kant, pressegrat, støpegrat, lokkegrat4) (mekanikk, medisin) liten drill5) (botanikk, også overført) borre6) kvist, knoll, barkknoll, utvekst på tre7) ( veterinærfag) forklaring: uregelmessig del av ytre øre hos hunder8) slipestein9) ( zoologi) hornsteile (knopp på hjortegevir), rosenstokk (beintapp på hjortegevir)IIverb \/bɜː\/1) ( språkvitenskap) skarre, snakke dialekt2) lage grat, avgrate3) ( om maskin) dure, summeburr one's r's skarre på r'ene (sine) -
18 couple
1. noun1) (two; a few: Can I borrow a couple of chairs?; I knew a couple of people at the party, but not many.) par, noen få2) (a man and wife, or a boyfriend and girlfriend: a married couple; The young couple have a child.) (ekte)par2. verb(to join together: The coaches were coupled (together), and the train set off.) sammenkople- couplet- couplingparIsubst. \/ˈkʌpl\/1) paret ektepar\/et gift par2) ( jakt) kobbel (to hunder)3) ( jakt) kobbelreim4) ( om hester) kobbel, spann5) ( fysikk) kraftpar, svingkraft6) ( bygg) sperrea couple of et par, noen, toin couples i par, to og toIIverb \/ˈkʌpl\/1) (telefoni, elektronikk) koble sammen, koble2) ( overført også) kombinere, forene3) gifte seg, giftes, gifte4) pares, pare seg, parecoupled with ( også) i forening med, sammen med -
19 dog
doɡ 1. noun(a domestic, meat-eating animal related to the wolf and fox.) hund2. adjective((usually of members of the dog family) male: a dog-fox.) hann-(hund)3. verb(to follow closely as a dog does: She dogged his footsteps.) følge skritt for skritt, forfølge- dogged- doggedly
- doggedness
- dog-biscuit
- dog collar
- dog-eared
- dog-tired
- a dog's life
- go to the dogs
- in the doghouse
- not a dog's chancebikkje--------hundIsubst. \/dɒɡ\/1) hund2) ( zoologi) hann (av rev, ulv, e.l.)3) ( hverdagslig) fyr, kar, mann4) ( også fire dog) ildbukk, kaminstativ (til brensel i kamin)5) ( teknikk) medbringer (verktøy til fastspenning), krampe, klammer, hake, klo6) ( slang) telefon7) (amer., slang) skrap, skrammel, skrot8) (amer., slang) miss, fiasko9) (amer., slang) slendrian, slubbertbe a case of dog eat dog være alles krig mot alledirty dog slyngel, slubberta dog in the manger forklaring: en person som ikke (engang) unner andre det han selv ikke har bruk fordogs (amer., slang) undersåtter (dvs. føtter)jeg har ikke sett deg på mange herrens år \/ jeg har ikke sett deg på evigheterdressed\/done up like a dog's dinner ( slang) staset opp som et juletreevery dog has his day før eller siden smiler lykken til allefight dogs sette hunder opp mot hverandregay dog glad laks, levemanngive a dog a bad name (and hang him) har man først fått dårlig ord på seg, er man stemplet for godtgo to see a man about a dog ( hverdagslig) gå på do (sagt av og om menn)go to the dogs gå i hundenegå den veien høna sparkerhelp a lame dog over a stile hjelpe noen i nødenlazy dog latsabblead a dog's life ( hverdagslig) leve et hundeliv, ha et helvetelead somebody a dog's life ( hverdagslig) gjøre livet surt for noenlet sleeping dogs lie vekk ikke den bjørn som sover (dvs. rør ikke opp i gamle stridsspørsmål)lucky dog heldiggris• you lucky dog!not (even) a dog's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke den minste sjanseput on (the) dog ( hverdagslig) gjøre seg viktig, briske segsly dog luring, filurtake a hair of the dog (that bit you) ( hverdagslig) med vondt skal vondt fordrives (spøkefullt om drink dagen derpå som kur mot tømmermenn)teach an old dog new tricks lære en gammel hund å sitte (dvs. få folk til å forandre seg)throw to the dogs ( hverdagslig) kaste (over bord), kassere, la gå i hundene, ofretreat somebody worse than a dog behandle noen som en hund, hundse noenturn dog on somebody (austr., slang) sladre på noen, angi noenIIverb \/dɒɡ\/1) følge etter, jage2) ( også overført) forfølge3) ( teknikk) gripe, holde fast, feste (med krampe e.l.)dog somebody eller dog somebody's steps følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen -
20 dogcart
subst. \/ˈdɒɡkɑːt\/dogcart (lett tohjulet vogn som trekkes av hunder), hundevogn
См. также в других словарях:
Hunder — Paul Florian Hunder (* 12. Januar 1884 in Berlin; † 9. Mai 1948) war ein deutscher Fußballspieler, der als Mittelfeldspieler agierte. Der gelernte Dreher Hunder begann seine Karriere bei Olympia Berlin, ehe er über Apollo Berlin zu Wacker Berlin… … Deutsch Wikipedia
hunder — hun·der … English syllables
hunderæd — hun|de|ræd adj., itk. d.s., de (meget bange) … Dansk ordbog
hunder — … Useful english dictionary
Paul Florian Hunder — (* 12. Januar 1884 in Berlin; † 9. Mai 1948) war ein deutscher Fußballspieler, der als Mittelfeldspieler agierte. Der gelernte Dreher Hunder begann seine Karriere bei Olympia Berlin, ehe er über Apollo Berlin zu Wacker Berlin und danach zu… … Deutsch Wikipedia
Paul Hunder — Paul „Florian“ Hunder (* 12. Januar 1884 in Berlin; † 9. Mai 1948) war ein deutscher Fußballspieler, der als Mittelfeldspieler agierte. Der gelernte Dreher Hunder begann seine Karriere bei Olympia Berlin, ehe er über Apollo Berlin zu Wacker… … Deutsch Wikipedia
seventeen-hunder — sevˈenteen hundˈer adjective (Burns) Woven with a reed of 1700 divisions, ie fine linen • • • Main Entry: ↑seventeen … Useful english dictionary
Χάντερ — (Hunder). Επώνυμο 2 Άγγλων γιατρών. 1. Ουίλιαμ (1718 – 1783). Διάσημος ανατόμος. Αρχικά σπούδασε θεολογία στη Γλασκόβη και έπειτα ιατρική. Το 1746 διαδέχτηκε τον Σαρπ στη διδασκαλία της ανατομικής στη Χειρουργική Εταιρεία του Ναυτικού. Το 1764… … Dictionary of Greek
Janjucetus — Taxobox name = Janjucetus fossil range = Late Oligocene regnum = Animalia phylum = Chordata classis = Mammalia ordo = Cetacea subordo = Mysticeti familia = Janjucetidae familia authority = Fitzgerald, 2006 genus = Janjucetus genus authority =… … Wikipedia
Varg Veum — is a series of crime novels written by Gunnar Staalesen, about the private detective Varg Veum , who lives in Bergen, on the west coast of Norway. The books have been translated to several languages, including English, German, Swedish, and Danish … Wikipedia
12. Jänner — Der 12. Januar (in Österreich und Südtirol: 12. Jänner) ist der 12. Tag des Gregorianischen Kalenders, somit verbleiben noch 353 (in Schaltjahren 354) Tage bis zum Jahresende. Historische Jahrestage Dezember · Januar · Februar … Deutsch Wikipedia